Musikkspill er uhyre populært nå for tiden, og vi kan skylde på Guitar Hero for det. Naturligvis har man slengt seg på bølgen fra alle kanter, og noen har oppnådd mer suksess enn andre - blant annet Rock Band. I Samba de Amigo skal du ikke spille gitar og bass til rock, men du skal riste maracas til meksikansk musikk. Kanskje ikke et like kult utgangspunkt, men betyr det at dette er enda et musikkspill vi bare kan glemme?

I de fleste musikkspill skal du spille riktig i forhold til fargede ikoner, etter som de flyr mot deg og passerer et visst punkt. Den samme ideen ligger bak Samba de Amigo – her har du seks sirkler i tre par, et rødt par øverst, et grønt par nederst og et gult par i midten. Rundinger kommer flygende utover fra midten av spilleområdet, og når en slik en er over en av sirklene, skal du riste enten Wii Remoten eller Nunchuk for å spille riktig og score poeng (du kan også bruke to Wii Remotes). Holder du kontrollen(e) høyt opp og rister, treffer du de øverste ringene, holder du kontrollene lavt nede, treffer du de nederste når du rister, og du kan jo gjette hva som skjer hvis du holder kontrollene et sted midt imellom…

Innimellom skal du enten danse eller posere når du blir bedt om det. Dansingen går ut på å holde kontrollene i riktig posisjon og riste løs på samme måte som en kar ved navn Mr. Pose viser deg. Om du blir bedt om å posere, skal du holde kontrollene i de posisjonene Mr. Pose viser deg.

Kontrollene i begge tilfeller fungerer vanligvis helt greit, men det hender at spillet ikke forstår helt hvor du holder armene, som kan føre til veldig irriterende bom når du rister på vanlig vis, og når det begynner å gå fort, kan det være litt for vanskelig å treffe riktig OG få spillet til å forstå hva du driver med.

Poseringen er det litt verre med – vanligvis bruker du Nunchuken til å spille de venstre sirklene og Wii Remoten til de høyre, men du blir noen ganger bedt om å krysse en av kontrollene over på den andre siden. Dette har spillet enorme problemer med å oppfatte.

Selve musikken er nokså uvanlig for sjangeren. Her får du for det meste diverse typer sambamusikk, noe som høres mer bra ut enn annet, men en ting har alt sammen til felles: Det egner seg godt til energisk risting av maracas. Fokuset ligger mest på å skape en feststemning, og det er noe SEGA har klart. Litt av poenget med musikkspill, derimot, er å spille luftgitar (eller i dette tilfellet, luftmaracas) til musikk du liker, så om du heller kunne tenkt deg å riste løs til hardrock, styr unna.

Samba de Amigo har en søt og fargerik visuell stil, som passer perfekt til det ultrameksikanske temaet. Det spares ikke på kruttet (selv om spillet teknisk sett kunne klart seg på en GameCube), men du kan kanskje føle deg litt bombardert i ny og ne. Grafikken er heldigvis ikke spesielt forstyrrende når du spiller, og du får egentlig ikke sjansen til å granske noe så nøye at det gjør noe. Kort sagt: Fargerikt og familievennlig.

Har du sjelden besøk av venner og/eller spillglade lillesøstre, er ikke dette et spill for deg. Dette er et morsomt spill som passer for alle med venner i bøtter og spann, en toleranse for latinsk musikk og småruskete kontroller, men det gjør også Guitar Hero III til Wii (om du bytter ut samba med rock), som for så vidt er et bedre spill på alle måter. Samba de Amigo utfører oppgaven som partyspill med glans, men møter alt for tøff konkurranse til at jeg kan anbefale dette over alt annet.