I Ghost Squad spiller du en toppsoldat i "Global Humanitarian Operation and Special Tactics Squad", eller bare Ghost Squad. Spillet er et førstepersons skytespill som går på skinner. (Det vil si at du ikke styrer personen selv, men blir kjørt rundt på en bane som er forhåndbestemt.) Ghost Squad ble originalt utviklet til arkadekonsollen Sega Chihiro, men er nå konvertert til Wii med noen små endringer.

Spillet er på mange punkter bra laget, og kontrollen er som skapt for Wii. Likevel lider Ghost Squad av at det originalt er et arkadespill, og selv om man kan låse opp mange forskjellige drakter og våpen holder ikke dette helt for å få lengden av spillet opp til et brukbart nivå; det er nemlig bare tre baner å spille på. Dette er selvfølgelig alt for lite, og det hjelper heller ikke på at hver bane ikke tar mer en rundt ti minutter å gjennomføre. Det som derimot hjelper på lengden er at alle de tre banene har seksten vanskelighetsgrader, og at man underveis kan velge mange forskjellige veier og taktikker. Dette gjør at man må spille gjennom hver bane mange ganger før man har gjort alt, og å spille gjennom alle banene flere ganger er noe du absolutt ikke kan ha så mye imot for å like dette spillet. En annen ting som tilføyer betraktelig mer spilletid til den utholdne sjel er at du må spille gjennom alle de tre banene for å lagre. Det vil si at om du gjør noe du er fornøyd med i en bane må du spille gjennom begge de to andre før du får lagret det, noe som også kan føles ganske unødvendig.

Dette er den såkalte "Bravo Unit", dine lagkamerater gjennom de forskjellige banene.

Nok en ting som mange kanskje vil irritere seg over er at Ghost Squad ikke støtter widescreen, det vil si at om du kjører det på en widescreen-TV vil alt bli litt vrengt. Dette er ikke noe man nødvendigvis tenker så mye over når man spiller til vanlig i widescreen, men enkelte ting blir seende ganske rare ut. Dette kunne gjerne vært fikset litt på til Wii versjonen, da man nesten forventer at et spill i dag skal ha widescreen-støtte. Ellers er det egentlig lite å si om det grafiske i spillet. Ingen nevnbare spesialeffekter og heller ingen ekstremt fæle ting. Men noen ting kunne allikevel ha vært gjort bedre, som det faktum at det ikke er stort flere forskjellige terrorister enn det du kan telle på én hånd, og at pistolskudd lager merker i murvegger, men ikke etterlater seg noen spor om du skyter på ting som for eksempel dører og duker. Men noen dårlig grafikk kan man heller ikke si det er, og selv om man kanskje forventer mer av en nestegenerasjonskonsoll er det absolutt brukbart.

Variasjonen i Ghost Squad er som nevnt tidligere alt for dårlig. Spillet har tre forskjellige moduser, som er "Party", "Arcade" og "Training". Arcade er en lite forandret port av arkadespillet, og fungerer som enspillerdelen, samt en enkel co-op for to spillere. Training er som tittelen sier trening, og grunnen til at Sega valgte å ta med denne delen av spillet er ukjent. Om de ville ha mer symmetri i menyen, og dermed trengte en tredje ting de ville legge til, eller om de var desperate etter å legge til noe nytt bare for å vise at spillet er litt annerledes en originalen, vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at denne modusen er totalt unødvendig, og vil antageligvis aldri bli besøkt etter den ene gangen du titter innom for å se hva det er.

I treningen kan du velge mellom tre forskjellige ting å trene på; "Shooting Match", hvor du skal skyte på stillestående blinker uten sikte. Ekstremt enkelt, da man bare kan sikte inn til midten av blinken på forhånd. Den andre modusen er "Quick Hit", hvor du skal skyte på blinker uten sikte på skjermen. Dette er også ekstremt enkelt. Den siste delen av treningen er "Combat Exercise", hvor du blir plassert inn i en scene fra arkade-delen og skal klare oppdraget med flest mulig poeng. Dette er kanskje den morsomste delen av treningen, og også den eneste som lagrer rekorder. Det er imidlertid også den eneste som ikke støtter to til fire spillere, men dette er ikke noe stort tap. Training støtter som sagt ikke rekorder i annet en "Combat Exercise", noe som er ganske svakt med tanke på at alle de tre modusene går ut på å få flest poeng. Det tredje moduset i spillet er party, hvor du gjør akkurat det samme som i arkade, bare med opptil fire spillere i co-op. Man kan også velge å endre utseendet på terroristene og omgivelsene i party-moduset, og i arkade-moduset kan man låse opp mulighet til å gjøre om fiendene til ninjaer (Ninja Mode) eller damer i bikini (Paradise Mode). Dette kan jo være litt småmorsomt, men ikke på langt nær nok til å hjelpe varigheten til et brukbart nivå.

Fire spillere i "Paradise mode".

Flerspillerdelen i Ghost Squad er av diskuterbar kvalitet. Den foregår på akkurat de samme banene som enspiller delen, og den eneste forskjellen er at du skyter terrorister i samarbeid med en venn. Dette er morsomt nok, og man kan for all del brenne av litt tid på det. Allikevel kan man ikke si at Ghost Squad er det beste spillet for multiplayer. Banene er lette nok når du spiller alene, så co-op ender egentlig bare opp som en konkurranse om hvem som skyter terroristene først. Man kan spille flerspiller på alle de tre spillmodusene i spillet, men det er egentlig ikke så mye å skryte av. I Arcade og Party gjør man akkurat det samme, og i Training spiller man bare på rundgang og prøver å få best score.

Om du skulle lure på hva "Wi-Fi"-logoen på pakningen er til, er dette til ned- og opplasting av rekorder. Så om du har en Wii tilkoblet til internett, kan du dele dine rekorder med hele verden, og se hvordan andre har gjort det i spillet. Dette gir allikevel ikke stort mer ekstra spilletid enn den tiden det tar å laste ned rekordene, og selv om dette tar en stund vil jeg ikke si det hjelper spillet så veldig. Noen vil kanskje finne det litt småmorsomt å sammenligne seg med noen av verdens beste, men det er jo ikke det helt store uansett. Men la det være klart at Ghost Squad ikke er et dårlig spill, det kunne bare ha vært gjort langt bedre. Kontrollen er simpel, men sitter veldig bra gjennom hele spillet. B fungerer som avtrekker, A trykker man for å gjennomføre spesielle handlinger som å skyte granater og kutte ledninger, og man peker bare lett ut av skjermen for å lade. Dette fungerer veldig bra, og det tar ikke mer en noen sekunder før man har satt seg inn i det.

Alt i alt er egentlig Ghost Squad ganske midt på treet. Grafikken grei nok, varigheten er en god del for dårlig om man ikke elsker å slå rekorder og spille gjennom de samme banene gang på gang, men kontrollen sitter til gjengjeld nærmest perfekt. Om spillet bare hadde hatt en god del flere baner og et bedre menysystem, skal man ikke se bort i fra at spillet hadde hoppet opp noen karakterer. Men slik er det altså ikke, og etter et par timer med spilling føler man at man har gjort det som er å gjøre i spillet. Selv etter det kan man riktignok låse opp nye måter å gå frem på, nye våpner og nye drakter, men det man sitter igjen med en følelse om at det ikke er verdt å spille gjennom de samme banene enda en gang bare for å låse opp forskjellige småting.