Forutsigbar historie

Historien er enkel å forstå for alle sammen. Zack har lyst til å bli den største piraten noensinne og hans apevenn Wiki skal hjelpe ham med det. De blir med piratgruppen Sea Rabbits på sin vei til storhet. På veien til basen blir de angrepet av kaptein Rose som får dem til å krasje. Etter å ha reddet seg fra noen problemer finner de en skatt som innholder hodeskallen til piraten Barbaros. Han lover dem at hvis de finner resten av kroppen hans, skal han gi dem hans legendariske skip, og fortelle dem hvordan man kommer til den berømte øya ”Treasure Island”. Dermed drar duoen ut for å finne resten av Barbaros rundt landet.

Det viktigste elementet i alle eventyrspill er historien. Det er dette som motiverer personen som spiller det og humor er et ofte brukt virkemiddel for dette. Dette er bulken i Zack & Wikis glans. Historien mangler gode trekk og humoren består bare av "slapstick"-humor og Wikis rare kommentarer. Personene har litt personlighet, men er veldig stereotypiske. Kaptein Rose er en bortskjemt jente, Zack er en positiv kar som tåler all motstand og Wiki er en ape som kan forvandle seg til en bjelle. Ok, Wiki er kanskje en litt annerledes person med humoristiske kommentarer, men de omhandler for det meste hvordan Zack kan dø. Dette gir meg bevis nok til å tro at Wiki er den slemmeste apen noen sinne.

Pek-og-klikk-mekanisme – for det beste og verste

Zack & Wiki bruker den klassiske pek-og-klikk-mekanismen. Det betyr at alt du trenger for å styre er å peke på hvor du skal og trykke A knappen. Du trenger ikke joysticken på Nunchuken i hele tatt i dette spillet. Zack kan bare holde én gjenstand om gangen. Du kan forvandle dyr som du finner på reisen din til brukbare verktøy og du kan forvandle dem tilbake ved å bruke Wiki som en bjelle. Dessverre er det lite variasjon i flere av problemene mot slutten, fordi de fleste er veldig like. Hvis du ser et dyr vet du automatisk hva som skal gjøres.

Zack må løse en gåte som sannsynligvis har noe med det store monsterhodet å gjøre...

Når du skal bruke verktøyet får du hjelp av en anonym person som viser deg hvordan du skal holde Wii Remoten, og hvordan du gjør bevegelsen (fram og tilbake for å sage, for eksempel). Noen ganger må du trykke på forskjellige knapper for å bruke spesielle ting, for eksempel må du trykke 2 for å åpne en paraply. Dette er en velkommen bonus som jeg liker spesielt godt, men av og til tar ikke Wiien imot noen kommandoer, som er frustrerende. Særlig gjelder det når det kreves presis timing.
Etter hvert oppdrag får du til slutt en poengsum som avhenger på hvor raskt du forstår hva du skal gjøre, hvor mange hjelpemidler du bruker og hvor mange skatter du finner. For hver eneste gang du gjør noe bra som fører deg til skatten får du poeng. Dette feires med en eller flere figurer som viser deg hvor mye poeng du fikk, og hvor mye du kunne fått. Spillet er såpass vanskelig at du mest sannsynlig kommer til å bli fristet til å søke på internett, bare for å finne ut hva du skal gjøre eller for å få maks poengsum. Hvis ikke du vil det, går det an å kjøpe dukker som du kan bruke under eventyret for å få hint. Hvis du dør kan du også bruke dukker for å komme tilbake øyeblikket etter sist gang du gjorde noe riktig.

På slutten av oppdraget får du en rank som går fra ”unpuzzable” (det beste) til mindre dårlige som ”wit like a whip”. Skattene går i en egen sum som samles totalt i en annen sjanger. Poengsummene til alle oppdragene og skatten avhenger av rangen din. Du får ingenting hver gang du går opp en rang unntatt et bilde du kan se på. Dette er antakeligvis for å gi deg følelsen av å ha oppnådd noe.

Du blir vist hvordan du skal holde tingene du bruker.

Alt dette og mer forklares på de første oppdragene, men forklares hele tiden ved et 30 sekunders foredrag av Wiki. Dette er den største feilen etter min mening, fordi det er en fornærmelse til alle som har spilt noen eventyrspill noensinne. Vi vet hvordan vi kan gå til høyre, Wiki! Vi har spilt eventyrspill før! Dette gjorde introduksjonen helt forferdelig slitsom. Derimot, hvis du er helt ny i denne sjangeren kan du kanskje tåle den mer enn meg.

Glimrende grafikk og grei musikk

Wii har aldri hatt nok kraft til å kunne å vise en arrogant helt, mens en regndråpe drypper nedover kinnet hans i en krigssone, men Zack & Wiki viser at det er ikke nødvendig - jeg liker grafikken her. Det passer perfekt med sjarmen i spillet. Det er veldig tegneserieaktig, men hvis du er en voksen person, må du ikke la deg lure av det. Flere av figurene er sjarmerende (mest kannibalene) og det er artig å se på hvordan de beveger seg. Bakgrunnen er i 2D, men forgrunnen er i ren 3D. Områdene er greie nok å se på de første gangene, men du blir raskt lei av å gå gjennom et jungelområde for fjerde gang. Da blir omgivelsene litt kjedelige, men når du synes det er kjedelig er du allerede på vei til det neste området.

Musikken derimot er det satset lite på. Det er ikke så god musikk, men det er bra nok til at du kommer i humør til situasjonen. Lydeffektene er derimot bedre. Lyden fra Wiki når han blir til en bjelle eller lydene når du sager, for eksempel, høres bra ut. Dette er også en av de beste delene av spillet, men Wiki ødelegger det igjen med stemmen hans. ”Zackkoooo” er en av Wikis mest brukte utsang og er utrolig irritabelt å høre på. Alle stemmene er på japansk der de sier bare en liten del av samtalen. Flere figurer lar heller kroppsspråket tale for seg og bedre er det fordi det gir en bonus på sjarmen.

Sjarmerende kroppsspråk er det i hvert fall ikke mangel på.
Bonuser

Hvis du kjenner Capcom vet du at hemmelige skatter er gjemt i dette spillet. Det er mange her og flere er morsomme. I spillet kan du betale en av kameratene dine, for å gå ut og finne skatter for deg. Dette koster penger, men er verdt det fordi han kan finne spesielle ting til deg. Musikkskjelettet er også en artig person, men veldig irritabel på grunn av den dårlige forståelsen av kommandoene dine. Det er flere klassiske Capcom-toner i musikkspillene, men er takket være Wii Remoten utrolig vanskelig å klare. Derimot finnes det noen kule toner der, for eksempel en Mega Man 2-sang som fikk meg til å smile av glede, helt til jeg ble frustrert av å ha mislyktes for femte gang.
Det finnes også hemmelige figurer fra gamle Capcom-spill, for eksempel Mega Man og 1942, gjemt i spillet. Disse er artige å finne og du kan se på alle dem i biblioteket til Sea Rabbits.

Et virkelig bra eventyrspill?

 Zack & Wiki: Quest for Barbaros' Treasure er et virkelig bra spill. Pek-og-klikk-sjangeren passer utmerket til Wii, og det virker nesten som om Wiien er skreddersydd for denne typen spill. Hvis du er voksen - ikke la grafikken narre deg, dette er et vanskelig spill som krever en del intelligens. Jeg derimot, skal drømme om å få tak i Wiki et mørkt smug, og gjøre verden til et bedre sted.